Av: Kandidat 8
Vurdering, både formativ og summativ, har stor innvirkning på elevenes læring i fag. Kort sagt kan en si at formativ vurdering har som formål å fremme læring, mens summativ vurdering ser på læringen som allerede har skjedd- og med det vurderer effekten. Summativ vurdering fokuserer derfor mer på resultat enn prosess. Jeg skal i dette undervisningsopplegget fokusere på vurdering som læring gjennom å se på elevenes egne vurderinger, samtidig som dette vil gi både elevene og meg som lærer muligheten til en formativ vurdering.
Oppgave
Denne 10.klassen jobber for tiden med tall og algebra. De har på forhånd fått oppgaven:
"Lag et budsjett for egne inntekter og utgifter i en måned"
Oppgaven kan begrunnes ut fra kompetansemålet: «gjere berekningar om forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån og sparing, setje opp budsjett og rekneskap ved å bruke rekneark og gjere greie for berekningar og presentere resultata» (Udir 2016). Denne økta skal da brukes til å presentere de innsamlede dataene gjennom bruk av Excel. Elevene skal vurdere seg selv og hverandre etter «to stjerner og et ønske». For at vurderingen skal være formativ, er det viktig at elevene kontinuerlig gir og mottar vurdering. Denne type vurdering gir elevene mulighet til å utvikle seg videre, så her er det viktig at de ikke mottar den mer tradisjonelle summative vurderingen. Derfor er det viktig å understreke at tilbakemeldingene ikke skal legges bort (hver elev vil få utdelt lappen med sin vurdering etter endt presentasjon) når oppgaven er ferdig, men brukes videre i vurderingsarbeidet (Engh m.fl., 2007) Her har jeg på forhånd bestemt hvem som skal evaluere hvem (25 elever, 5 grupper), dette for at alle elevene skal få delta. Jeg som lærer vil foreta elevvurderinger gjennom den enkelte elevs presentasjon og vurdering av seg selv, samt en vurdering av medelevene som igjen vurderer den eleven som presenterer. Dette gjør at denne vurderingen som læring blir formativ både for meg som lærer når det kommer til å kartlegge elevene, og elevene selv som lærer gjennom å vurdere både seg selv og medelevene.
Videoen ovenfor illustrerer vurderingsmetoden hvor det er to positive ting som skal nevnes, og en som ikke nødvendigvis er dårlig – men som kan forbedres, altså noe konstruktivt. Å kombinere egenvurdering med tilbakemeldinger fra medelever er viktig både for å få frem en god klasseromsdiskusjon, og for meg som lærer som skal tilpasse undervisningen etter hver enkelt elevs nivå. Elevenes presentasjon og deres vurdering av andre elever vil gi meg et godt bilde på dette.
 Bilde 1: Kompetansemodell |
| De fem kompetansene (trådene) til Kilpatrick m.fl. (2001, s. 117) illustrerer hvordan de sammen utgjør en sterkere tråd |
Vurderingskriteriene vil være hvorvidt eleven(e) klarer å sette oppgaven sin i tråd med følgende komponenter i god regning:
- Forståelse
- Beregning
- Anvendelse
- Resonnering
- Engasjement (Kilpatrick m.fl., 2001)
Her har 10.klassingene altså fått tre oppgaver. De skal lage et budsjett for egen inntekt og utgifter innad i en måned, de skal knytte dette opp mot de fem matematiske kompetansene, også til slutt vurdere seg selv og medelever.
Vurdering
Suurtamm (2016) tar for seg «Self-directed Learning Oriented Assessment» (SLOA), et rammeverk med tre komponenter: «vurdering av læring» som gir eleven innsyn i hva han/hun kan, og hva som gjenstår mellom dens nåværende kunnskap og det som skal læres, «vurdering for læring» som gir tilbakemelding for å hjelpe eleven videre på rett spor i forhold til dens matematiske forståelse, og «vurdering som læring» som er laget for å lære elevene å evaluere seg selv og dermed rettlede sin egen læring. Selv om rammeverket har kategorisert disse tre vurderingstypene hver for seg, vil jeg påstå at vurdering som læring også kan gå under formativ vurdering- hovedfokuset er på prosessen av læring, ikke resultatet. Det å skille disse vurderingstypene kan være utfordrende i seg selv, da en summativ vurdering vil kunne gi muligheter for utvikling i videre arbeid med faget (formativ funksjon), og det vil finnes summative elementer i tilbakemeldinger til elever som er ment å skulle være formative (Matematikksenteret, 2016). Samtidig påpeker Wiliam (2007) at all tilbakemelding ikke nødvendigvis er formativt; en tilbakemelding kan ha en intensjon om å hjelpe, men om dette ikke hjelper elevens matematiske utvikling, er den ikke formativ. Dette sammenlignes med å be en mislykket komiker om å bli morsommere- for at vurderingen skal være formativ, må den rettledes til videre handling. Derfor vil jeg i dette undervisningsopplegget kalle den vurderingen jeg som lærer gjør, for formativ, da det jeg observerer fra elevene vil videre bli brukt som grunnlag for den tilpassede opplæringen jeg foretar. Samtidig, vil den vurderingen elevene skal ta av hverandre (vurdering som læring) til en viss grad være summativ, men hensikten er at den skal ha en formativ funksjon. Altså blir vurdering som læring brukt for å få frem vurdering for læring.
Alan Schoenfeld har laget et rammeverk for «god undervisning», kalt «Tru Math» (Teaching for Robust Understanding). Rammeverket har fem dimensjoner av god undervisning, hvorav en går på formativ vurdering - å møte elevene der de er, og forme undervisningen deretter. Videre kategoriserer han bruken av vurdering på tre nivå; det første nivået indikerer at lærerens vurdering er svært begrenset. Det andre er litt forbedret, men det er fremdeles ingen klar indikasjon på at læreren hjelper eleven i riktig retning. Det siste og "beste" nivået, har bevis på at læreren tilpasser undervisningen etter den formative vurderingen som er foretatt (Schoenfeld 2014). Felles for alle disse nivåene, er at alle stiller krav til læreren. Dette viser igjen viktigheten av, og påpeker formålet til, vurdering, hvor innsamlet «data» må brukes til videre arbeid. Selv om elevene har mye av dette ansvaret selv, burde læreren også ta visse forhåndåndsregler. Wiliam (2007) tar opp denne påvirkningen og ser på tre tilbakemeldingsformer; bare karakter, bare kommentar og karakter og kommentar sammen. Kort konkluderer han med at tilbakemelding blir overflødig dersom karakter også gis. Det ble påvist at tilbakemeldinger er mest hensiktsmessig når den gir detaljer om rett svar, i stedet for kun en indikasjon på hvorvidt svaret er rett eller galt. Under dette undervisningsopplegget har jeg derfor valgt at elevene kun skal komme med tilbakemeldinger, da dette har påvist positiv virkning. Dersom karakter kommer i tillegg, ville trolig elevene sett på dette som en slags summativ vurdering, og dermed stoppet der, uavhengig om tilbakemeldingen skulle være konstruktiv; Wiliam konstaterer «assessment is a powerful servant but a bad master» (Wiliam 2007, s. 1056).
Egenvurdering og vurdering av medelever
Hvis vurdering skal fremme læring, må elevene lære å evaluere seg selv for å få til forbedringer. Suurtamm (2016) introduserer «A didactic model of assessment» som går ut på at matematikk er en menneskelig aktivitet hvor elevene trenger å gjøre seg opp en mening. Derfor vil å vurdere etter dette prinsippet, være fordelaktig i forhold til at elevene får dele med hverandre måten de tenker på, som igjen fører til gode diskusjoner i klasserommet, fører elevene på rett spor, og dermed fremmer læring.
Forskning har vist at det er en sterk sammenheng mellom elever som hjelper hverandre, hvordan det blir forklart, og resultatet av læringen (Wiliams 2007). De matematiske kompetansene er nokså komplekse, så det at elevene nå for hjelpe hverandre gjennom kommunikasjon på eget nivå, har jeg tro på vil fremme læring. Læreren skal ha bredere kompetanse enn elevene, og dette vil kanskje føre til at en fra tid til annen vil «snakke over elevene», derfor er det greit å bruke elevene til å hjelpe elevene, og da heller rettlede underveis om nødvendig. Jeg som lærer må også være bevisst på at vurdering kan påvirke elevenes motivasjon og selvbilde. Her er det derfor viktig å etablere en kultur for vurdering og minne elevene på at vi skal påvirke på en slik måte at vi styrker selvbildet og motivasjonen for å jobbe med faget. Tilbakemeldingene burde likevel være realistiske. Wiliam (2007) snakker om overfladisk skryt og hvordan tilbakemeldinger til elevene burde fokusere på det som trengs forbedring, snarere enn det som er gjort bra. Samtidig mener Matematikksenteret (2016) at vi bør legge vekt på å synliggjøre for eleven hva den kan og mestrer, i høyere grad enn hva eleven ikke mestrer.
 Bilde 2: "To stjerner og et ønske" |
| Udir (2016) presenterer vurderingsverktøyet som nyttig både for egenvurdering og hverandrevurdering. |
Jeg har valgt «to stjerner og et ønske» som vurderingsmetode i dette undervisningsopplegget, og grunnen til dette er at også jeg mener det burde roses mer enn det rises – spesielt når det kommer til noe som kan være såpass sårbart som det å presentere noe foran en klasse er. Samtidig mener jeg også at det er elevens utviklingsområde som burde stå i fokus, og derfor vil jeg prøve å fokusere mest på å få frem gode diskusjoner om kompetansene og deres egentlige betydning slik at alle elevene kan lære noe gjennom hver elevs presentasjon. Ettersom vi fokuserer på Kilpatricks fem tråder, vil det trolig etter mange gjentakelser være ganske klart for elevene hva disse går ut på, samtidig som hver enkelt vet hva de må fokusere mer på. Dette gjelder spesielt på tråden forståelse hvor forklaring av begreper vil være sentralt. Også det å vise sammenheng mellom inntekter og utgifter vil etter mye gjentakelse og «revoicing» fra læreren, trolig være ganske klart for elevene ved endt økt. Anvendelse går litt mer på hvordan elevene har klart å fremstille budsjettet sitt i regnearket, så her vil elevene også kunne lære av hverandre underveis. I forhold til hvordan elevene har brukt beregning, er dette noe som kommer frem av formlene i regnearket. Diskusjonen i klasserommet vil jeg tro kommer størst frem ved resonnering, da det her kreves forklaring og begrunnelse. Engasjement er den kompetansen jeg tror elevene har lettest for å gi en stjerne på. Mens de andre er mer diskuterbare, er denne mer knyttet til motivasjon og den erfaringen en gjør seg med temaet, og i dette tilfellet forhåpentligvis viser hvordan matematikk har betydning for dagliglivet.
Slik dette undervisningsopplegget er lagt opp, faller det naturlig å ikke gi karakter. Av samme grunn har jeg ikke lagt klart skille mellom lav, middels og høy måloppnåelse. Her prøver jeg heller å fremme den muntlige aktiviteten i klassen med gode diskusjoner, som gir bedre forståelse gjennom vurdering som læring. Et annet alternativ til karakterer kunne for eksempel ha vært en såkalt «trafikklys-vurdering» med rangering fra rød til grønn for aktuell forståelse av de ulike kompetansene. Men da har det ofte en tendens til å stoppe der- at det blir en slags summativ vurdering uten videre arbeid. Dette er naturlig nok opp til læreren, men jeg mener ikke det ville vært fordelaktig her. Hvordan manglende forståelse tas stilling til, burde være en kombinasjon av at læreren hjelper elevene til «activating students as owners of their own learning» (Wiliam 2007) slik denne undervisningsmetoden tillater, og at elevene selv føler et ansvar for egen læring. Selv om dette er i 10.klasse, vil det for mange være en sårbar situasjon både det å presentere og bli vurdert, men da handler det om å finne en balansegang mellom dette og det ansvaret en har ovenfor sin egen læring. Samtidig vil jeg tro denne metoden ufarliggjør situasjonen, da den åpner opp for diskusjon, og etterspør kun et ønske, men to stjerner.
Kilder
C. Suurtamm m fl. , Assessment in Mathematics Education, 2016 i ICME-13 Topical Serveys s. 1-38
Engh, Roar, Dobson, Stephen, Høihilder, Eli Kari (2007). Vurdering for læring. Høyskoleforlaget.
Kilpatrick, J., Swafford, J., & Findell, B. (2001). Adding it up: helping children learn mathematics. Washington, DC: National Academy Press
Matematikksenteret.no, Vurdering i matematikk (2016) http://www.matematikksenteret.no/content/2383/Vurdering-i-matematikk
Lest: 17.10.16
Schoenfeld, A, m.fl. (2014): An Introduction to the TRU Math Dimensions
http://map.mathshell.org/trumath/trumath_dimensions_alpha.pdf
Publisert: 25.03.14
Lest: 10.10.16
Utdanningsdirektoratet.no (2016), Læreplan i matematikk fellesfag; kompetansemål etter 10.årssteget
http://www.udir.no/kl06/MAT1-04/Hele/Kompetansemaal/kompetansemal-etter-10.-arssteget
Lest: 08.10.16
Wiliam, D. (2007). Keeping learning on track. Classroom assessment and the regulation of learning. In F. K. Lester (Ed.), Second handbook of research on mathematics teaching and learning. Charlotte, N.C.: Information Age, s.1053-1098
Bilde- og videokilder
Bilde 1: Kompetansemodeller
Kilpatrick, J., Swafford, J., & Findell, B. (2001). Adding it up: helping children learn mathematics. Washington, DC: National Academy Press
Bilde 2: "To stjerner og et ønske"
Utdanningsdirektoratet.no (2016), To stjerner og et ønske- egenvurderingsskjema http://veiledninger.udir.no/flere/Fremmedspr%E5k/www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Veileder-fremmedsprak-cont/Undervisningsveiledning-til-lareplan-i-Fremmeds/Hoyremeny/Laringsstrategier/To-stjerner-og-et-onske---egenvurderingsskjema/index.html
" 2 stars and a wish video" (2016)
https://www.youtube.com/watch?v=N6aZW_Fe9Cs
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar